CANNABIS

 
 

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  5. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  6. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON

cannabis_image.jpg
 
 

1. introduksjon

Cannabis er en plante med flere tusen års historie som rus- og legemiddel. Den inneholder en rekke virkestoffer, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de viktigste for rusvirkningen. Den vanligste inntaksmåten er å røyke plantematerialet, enten alene eller blandet med tobakk, men cannabis kan også spises eller drikkes i te. Cannabis er et av de mest utbredte rusmidlene i verden og i Norge. Rundt 5 prosent av Norges befolkning bruker cannabis i løpet av et år, og 1 av 3 unge voksne har brukt stoffet. 

Cannabisrusen innebærer normalt en følelse av glede, tilfredshet og avslapping, men ulike cannabisvarianter kan gi vidt forskjellig virkning – fra søvndyssende og angstdempende til stimulerende og psykedelisk. Cannabis gir ofte økt apetitt, og sanseinntrykk som smak, farge og lyd kan forsterkes. Cannabis blir i flere land benyttet medisinsk til smertelindrende, appetittstimulerende og kvalmestillende formål. Det forskes også på bruk av cannabis i en rekke andre medisinske sammenhenger. I Norge er cannabisekstraktet Sativex godkjent som legemiddel for pasienter med multippel sklerose (MS).


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Unngå bruk av cannabis hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse, eller hvis du lett blir paranoid eller får vrangforestillinger under rusen.

    Unngå å bruke cannabis daglig. Hyppig bruk kan ha negativ innvirkning på hukommelse og oppmerksomhet, og kan føre til avhengighet eller psykiske problemer hos enkelte.

  • Vær varsom med svært sterke cannabisvarianter, da de gir høyere risiko for psykiske problemer og avhengighet.

  • Unngå helst å blande cannabis med tobakk, da tobakk er skadelig, øker risikoen for avhengighet og kan gi en ubehagelig kombinasjonsrus. Bruk gjerne en fordamper (vaporizer) eller E-sigarett med cannabisolje i stedet for å røyke i joint. Cannabis kan også spises, hvilket gir en forsinket og kraftigere rus.

  • Ikke bruk cannabis på et utrygt sted eller med folk du ikke er trygg på. Dersom du opplever forvirring eller angst, kan det hjelpe å finne et stille sted å slappe av, puste rolig og høre på rolig musikk.

  • Vær varsom med å kombinere cannabis med alkohol, da dette kan gi en kraftig kombinasjonsrus og medføre svimmelhet og kvalme. Dersom du kombinerer, bør du innta cannabis før alkohol, og drikke mindre alkohol enn vanlig.

  • Unngå helst å kombinere cannabis med psykedelika, da dette kan medføre forvirring og angst.


3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Bruk av alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.


Giftighet

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)

Cannabis er tilsynelatende lite giftig for kroppen. Noen storforbrukere av svært sterk cannabis viser tegn til strukturelle avvik i deler av hjernen, men dette ses ikke ved høyt forbruk av cannabis med normal styrkegrad. Hyppig bruk av cannabis i tenårene er forbundet med unormal fordeling av hvit og grå hjernemasse senere i livet, men i mindre grad enn hyppig bruk av alkohol. Røyking av cannabis er svakt forbundet med økning i risiko for visse krefttyper, men denne forskningen har i liten grad klart å kontrollere for bruk av tobakk. Røyking av brent plantemateriale kan føre til luftveisproblemer, og det anbefales at man bruker en fordamper (vaporizer) eller E-sigarett med cannabisolje fremfor å røyke cannabis i joint.
 

Avhengighetsrisiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cannabis er ikke blant de mest vanedannende rusmidlene, men cirka 1 av 10 brukere vil kunne regnes som avhengige i løpet av livet. Av dem som begynner i tenårene, utvikler 1 av 6 avhengighet. Det er uvisst om dette skyldes at de begynner i ung alder, eller at de som begynner i ung alder oftere har underliggende problemer. Avhengighetsrisikoen er lavere enn for alkohol, og avhengighet av cannabis varer som regel kortere enn alkoholavhengighet, men risikoen varierer avhengig av styrkegrad. Bruk av svært sterk cannabis, med mye THC og lite CBD, er langt sterkere forbundet med avhengighet enn bruk av milde og balanserte cannabisvarianter, som i liten grad fører til avhengighet. Å slutte med cannabis gir sjelden sterke fysiske abstinenser, men irritabilitet og søvnproblemer kan forekomme. Noen har problemer med å moderere bruken av cannabis fordi det er lett å bruke daglig, eller fordi de bruker det om kveldene for å få sove.
 

Psykisk helserisiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cannabisbrukere har cirka dobbelt så høy risiko for psykoselidelser som normalbefolkningen og utvikler symptomer cirka tre år tidligere enn ikke-brukere. Det er likevel uvisst om cannabis forårsaker psykoselidelser som ikke ellers ville ha oppstått, eller bare er mer brukt av personer med begynnende psykoselidelser og fremskynder symptomene. Bildet kompliseres av at de som utvikler psykoselidelser gjerne ruser seg mer enn folk flest før de blir syke, samtidig som brukere av ulovlige rusmidler gjerne har flere psykososiale risikofaktorer. Konsensus i dag synes å være at cannabisbruk alene neppe forårsaker psykoselidelser, men kan være én av flere stressorer som sammen utløser en psykoselidelse hos noen sårbare. At det likevel ikke ses flere psykoselidelser i land som har hatt stor økning både i cannabisbruk og gjennomsnittlig cannabisstyrke, kan tyde på at risikoen er liten. En annen mulig forklaring er at de fleste sårbare slutter av seg selv før de utvikler en psykoselidelse, ettersom de oftere får ubehagelige symptomer under rusen.

De aller fleste cannabisbrukere, mer enn 98 prosent, vil uansett aldri oppleve en psykose. Risikoen er tilsynelatende først og fremst tilstede hvis man har psykoselidelser i familien, har et høyt cannabisforbruk og bruker sterke cannabisvarianter med mye THC og lite av det antipsykotiske virkestoffet CBD. Ved meget høye doser vil de fleste likevel kunne oppleve forbigående psykoseliknende symptomer under selve rusen – paranoia, vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Dette kan være skremmende, men går normalt over i løpet av få timer. Opplever man dette ved bruk av cannabis, kan det hjelpe å konsentrere seg om å puste rolig, flytte seg til trygge omgivelser og ha en venn å prate med.

Det er lite som tyder på at cannabisbruk gir varig kognitiv svekkelse, og tvillingstudier finner at cannabisbruk i ung alder ikke gir lavere IQ i voksen alder. Derimot kan både akutt rus, bakrus etter større inntak og abstinenser etter hyppig bruk påvirke en rekke kognitive funksjoner negativt – blant annet hukommelse, oppmerksomhet og læring. Forskning finner ingen kognitiv svikt hos dem som bruker cannabis to ganger i måneden, mens hyppige brukere i snitt scorer noe lavere enn ikke-brukere på kognitive tester. Ved avsluttet bruk forsvinner den kognitive svekkelsen etter noen dager til noen få uker, avhengig av brukens omfang. Hos yngre brukere forsvinner svekkelsen tilsynelatende raskere, og er ikke påviselig etter 72 timer. Hyppig bruk av cannabis kan føre til at små mengder THC blir værende i blodet i lang tid, men man utvikler raskt toleranse for disse nivåene. For den akutte rusvirkningen er toleranseutviklingen langt mindre, og bruk flere ganger daglig vil kunne gi nedsatte kognitive evner på grunn av vedvarende rus.

Annen risiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cannabis er det rusmiddelet som innebærer størst risiko for å få et kriminelt rulleblad, da den sterke og lett gjenkjennelige lukten gjør det enkelt for politiet å oppdage. Det er også det stoffet flest narkotikahunder er opplært til å lukte, og cannabislukt på klærne medfører en risiko for å bli tatt også med andre ulovlige rusmidler. I tillegg er cannabis det rusmiddelet som kan spores lengst i urin og blod – inntil flere måneder i urin og et par uker i blod hvis man har hatt et svært høyt forbruk over lang tid. Å bli tatt for cannabisbruk kan i tillegg til straff og rulleblad medføre at man mister førerkortet hvis man innrømmer bruk oftere enn noen få ganger i året, ettersom regelmessige cannabisbrukere regnes som konstant trafikkfarlige. Det samme gjelder dersom man innrømmer bruk av cannabis overfor fastlege eller psykolog, som har plikt til å melde fra til politiet om ulovlig rusmiddelbruk.


4. Dosering og inntaksmåte

dosering

Det er enklest å dosere cannabis ved røyking, da virkningen kommer svært fort, slik at man kan føle på den før man eventuelt tar mer. Er man uerfaren med cannabis, eller røyker man en cannabisvariant man ikke kjenner styrkegraden av, bør man begrense inntaket til et par trekk av gangen og vente 20 minutter før man tar mer.
 

doseringstabell

NivåMengde (lav toleranse)Mengde (høy toleranse)
Terskel (minste merkbare dose)0,025 g0,100 g
Svak0,033 g0,120 g
Vanlig 0,066 g0,260 g
Kraftig0,100 g +0,500 g +

NB! Doseringstabellen tar utgangspunkt i rent plantemateriale (marihuana, eller "grønt") og hasj/harpiks ("brunt") og er oversatt fra www.erowid.org. Erowids doseringsinformasjon er en oppsummering av data hentet inn fra brukere, forskning og andre ressurser. 

For konsentrater og oljer gjelder andre og noe lavere verdier. For mer detaljert informasjon anbefales det å lese doseringsinformasjonen på Erowid: https://www.erowid.org/plants/cannabis/cannabis_dose.shtml

OVERDOSE

Dødelig forgiftning ved bruk av cannabis forekommer ikke, men overdose kan medføre angstanfall og psykoseliknende reaksjoner. Det er uvanlig å overdosere cannabis ved røyking, og overdoser forekommer oftest ved oralt inntak (spising/drikking i form av te), som gjør det lettere å få i seg for mye virkestoff pga. forsinket rusvirkning.

FORMAT

Cannabis omsettes hovedsakelig i form av harpiks (hasj) eller tørkede blomstertopper (marihuana). Det er i senere tid også blitt populært med både olje- og vokskonsentrat ("dabs"), samt infusert godteri og andre spiselige cannabisprodukter. Spiselige cannabisprodukter kan være ekstremt kraftige og gir en noe annerledes og tregere rusvirkning enn røyking.
 

INNTAKSMÅTE

Cannabis røykes vanligvis, enten rent (vanligst i f. eks. USA) eller sammen med tobakk (en såkalt "spliff" og vanligst i Norge). Mange velger fordamper (vaporizer) fremfor å røyke, da dette er mindre irriterende for luftveiene og sannsynligvis mindre helseskadelig. Noen opplever også at blanding med tobakk gir en ubehagelig kombinasjonsrus med høyere risiko for forvirring og angst; dette gjelder særlig brukere som ikke røyker eller snuser fra før. 

Mange inntar cannabis oralt, enten ved å spise det eller ved å ha det i te. Dette gir en annerledes, mer langvarig og langt kraftigere rusvirkning. Ved spising kan det ta flere timer før rusen setter inn, hvilket gjør det lett å få i seg for mye og kan resultere i en svært ubehagelig opplevelse.


5. Virkning og rusopplevelse

VIRKEMEKANISME og virkestoffer

Cannabis inneholder en rekke cannabinoider, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) regnes som den viktigste for rusopplevelsen. Cannabinoidene virker på cannabinoidreseptorer i hjernen og kroppen, og imiterer kroppens egne endocannabinoider, som anandamid og 2-AG. Det er grenser for hvor mye reseptorene kan aktiveres av THC, da THC kun er en såkalt delvis agonist. Man vil derfor etter en viss mengde ikke oppleve økt virkning, og er beskyttet mot toksisk overdose. Mange syntetiske cannabinoider (såkalt "spice") er fullagonister, og har ikke et slikt "tak" på stimulering av reseptorene. Dette gjør dem langt farligere enn cannabis, og bruk av syntetiske cannabinoider har ført til dødsfall.

Mens THC står for ruseffektene av cannabis, demper virkestoffet cannabidiol (CBD) flere av de uønskede effektene av THC, som angst, hukommelsesproblemer og paranoia. CBD har i kontrollerte forsøk vist seg å ha en antispykotisk effekt på linje med godkjente antipsykotiske medikamenter. Mengdeforholdet mellom THC og CBD i en cannabisplante er av stor betydning for hva slags karakter rusen får, og jo mer THC planten produserer, desto mindre CBD kan den produsere, siden begge stoffer produseres fra forløperstoffet cannabigerol (CBG). Siden det i et illegalt marked lønner seg å dyrke sterkest mulig cannabis, har man de siste årene sett en utvikling mot cannabis med svært lite CBD og svært mye THC.
 

RUSvirkning

Ved røyking av cannabis kommer rusen raskt og topper seg etter ca. 20 minutter. Den avtar igjen etter 2-3 timer, og er helt over etter 6 timer. I kroppen konverteres THC til den psykoaktive metabolitten 11-hydroksy-THC, og videre til inaktiv THC-syre. Spising av cannabis resulterer i høyere nivåer av 11-hydroksy-THC enn røyking gjør, og gir dermed en noe annerledes rusvirkning.  

Mild cannabisrus gir normalt en følelse av tilfredshet og kroppslig velbehag, og man kan oppleve at tankene stilner litt. Ved høyere doser kan man få mer aktive og kaotiske tanker, og det er ikke uvanlig å bli forvirret. Enkelte kan oppleve at høye doser cannabis får rommet til å gå rundt – eventuelt også i moderate doser dersom de først har drukket alkohol, siden alkoholrus fører til høyere nivåer av THC i blodet.

Det er ikke uvanlig at cannabisrus kan gi filosofiske tanker, og trivielle ting kan fremstå komiske og absurde, slik at man får latterkick. Lys og lyder oppleves sterkere, og mange brukere rapporterer at musikk oppleves mer interessant, da cannabis kan gi opplevelser av synestesi (sammenblanding av sanser som f. eks. hørsel og syn) som minner om det man ser ved bruk av psykedelika. Cannabis kan dessuten forsterke smaksopplevelser, og noen cannabisvarianter kan ha en kraftig appetittfremmende virkning. Enkelte brukere opplever cannabis som seksuelt, da det virker både avslappende og stimulerende, og dessuten har en blodåreutvidende effekt som kan fremme ereksjon. 
 

BIVIRKNINGER

Vanlige bivirkninger av cannabisrus er høyere puls og blodtrykk, eventuelt lett hodepine, tørr munn, blodsprengte øyne med forstørrede pupiller og dårligere korttidshukommelse. Koordinasjons- og reaksjonsevnen svekkes, men i mindre grad enn ved alkoholpromille. Det er svært vanlig å bli mindre pratsom, da det kan være vanskelig å følge tråden i en samtale.


6. Mer informasjon

Fant du det du lette etter? *
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.