GHB

 
 

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  5. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  6. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON

ghb image2.jpg

1. Introduksjon

GHB (gammahydroksybutyrat) er en fettsyre som forekommer naturlig i menneskekroppen. Det er nært beslektet med hjernens signalstoff GABA (gamma-aminobutyrat) og har vært i bruk som legemiddel siden 1960-tallet og rusmiddel siden 1980-tallet. GHB fås i Norge på resept som sovemiddel under merkenavnet Xyrem, og det brukes også i behandling av alkoholavhengighet i enkelte land. GHB inntas ofte som GBL (gammabutyrolakton) og noen ganger BD (1,4-butandiol). Disse er industriløsemidler som omdannes til GHB i kroppen og må tynnes ut for ikke å gi etseskader. Ulovlig produsert GHB bør også alltid tynnes ut, siden det kan inneholde spor av lut. GHB, GBL og BD regnes alle som narkotika.

GHB gir en kortvarig rus som kan minne om alkohol, med sentralstimulerende virkning i lave doser og sentraldempende virkning i høyere doser. Svært høye doser medfører dyp, narkoseliknende søvn som varer i noen timer. GHB er vanskelig å dosere, både fordi det er liten forskjell mellom rusdose og søvndose og fordi man føler seg edru lenge før stoffet er ute av blodet. Man bør derfor alltid måle opp dosen med en millilitersprøyte, vente minst én time fra virkningen merkes til man tar en ny dose, og halvere mengden etter første dose. Man bør aldri ta mer enn 2 ml når man prøver en ny ladning for første gang, da GHB kan variere i konsentrasjon eller vise seg å være GBL/BD.

Hverken GHB, GBL eller BD er spesielt giftige for kroppens organer. Overdosedødsfall forekommer imidlertid, som oftest ved kombinasjon med andre rusmidler. Kombinasjon med alkohol eller andre sentraldempende øker risikoen for overdose og pustestans betydelig. Kombinasjon med sentralstimulerende stoffer kan utsette en overdose til det sentralstimulerende stoffet slutter å virke, slik at man kan få i seg en farlig mengde hvis man ikke er oppmerksom. Svært hyppig bruk av GHB over tid kan føre til abstinenssymptomer som likner dem man ser ved alkohol- og benzodiazepinavhengighet.


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Bruk ALDRI GHB sammen med andre sentraldempende stoffer, som for eksempel alkohol, opioider, benzodiazepiner, gabapentinoider eller z-hypnotika. Vær også svært varsom med å kombinere GHB med ketamin eller andre dissosiative stoffer. 

  • Ikke dosér GHB med bruskork eller liknende. Bruk alltid en millilitersprøyte eller annet, presist måleutstyr.

  • Hvis du prøver en ny ladning flytende GHB med ukjent styrke, skal du ALDRI ta mer enn 2 ml av gangen. Hvis dosen er for svak, bør du vente minst to timer før du eventuelt tar en ny. Husk at en liten økning kan gjøre stor forskjell!

  • Hvis du tar flere doser i løpet av en kveld, bør du la det gå minst én time fra du merker virkning av en dose til du eventuelt tar en ny, og nye doser bør ikke overstige halvparten av den første dosen. (Bruk stoppeklokken på mobilen din, eller ta screenshot av klokkeslettet.)

  • Vær særlig oppmerksom på dosering og virketid hvis du bruker sentralstimulerende sammen med GHB. Sentralstimulerende stoffer gjør det vanskelig å merke at man har tatt for mye GHB, og kan utsette en GHB-overdose helt til de slutter å virke. Unngå helst å kombinere GHB med kortvirkende sentralstimulerende stoffer, som for eksempel kokain.

  • Ikke ta store doser GHB alene, og sørg for at noen vet hva du har tatt og hva de skal gjøre hvis du sovner. Ikke bruk GHB sammen med folk du ikke stoler på.

  • Ikke gi GHB til noen som ikke vet hva GHB er eller som har tatt eller kommer til å ta et annet sentraldempende stoff. Unngå å ta med GHB til settinger med mye alkohol.

  • Hvis du har GHB i en flaske: Merk flasken tydelig eller ha sterk konditorfarge i blandingen, og ikke la den stå fremme hvor noen kan drikke av den. Rist alltid flasken før bruk.

  • Ikke bruk GHB hver dag. Dersom du utvikler abstinenser, skal du trappe ned gradvis over et par uker. Å slutte på dagen kan være farlig. Oppsøk lege for nedtrapping med beroligende medikamenter hvis du ikke har nok GHB.

  • Hvis du tror noen har tatt en GHB-overdose: Legg i stabilt sideleie og sjekk at vedkommende har frie luftveier og puster. Ring ALLTID 113 hvis pusten blir langsommere enn åtte ganger per minutt, hvis du ikke har erfaring med overdoser eller hvis du mistenker at vedkommende også kan ha inntatt alkohol eller andre sentraldempende.

3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at “svært lav risiko” ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

 

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Risikoen for overdose er høy ved bruk av GHB. Dette skyldes dels at det er liten margin mellom en rusdose og en dose som fører til midlertidig søvn eller koma, men også at mange tar for store doser når de redoserer – siden stoffets sentralstimulerende virkning ved lavere blodkonsentrasjoner lurer dem til å tro at de er blitt edru før stoffet er ute av blodet.

En GHB-overdose vil sjelden føre til pustestans så lenge man ikke også har inntatt andre sentraldempende. (Slik kombinasjon kan derimot fort bli dødelig, se nedenfor om interaksjoner.) Det er ikke kjent hvor mye GHB et menneske typisk må ta for å dø, men dødsfall ved bruk av GHB som sovemedisin er svært sjeldne, og i dyreforsøk inntreffer døden ved mellom 5 og 15 ganger en komadose. 

Det er likevel alltid fare for kvelning ved GHB-overdose hvis man blir liggende i en stilling som blokkerer luftveiene eller kaster opp i bevisstløs tilstand. Personer som sovner etter å ha fått for mye GHB, bør derfor legges i stabilt sideleie og holdes øye med. Er det noen mistanke om at de har fått i seg flere sentraldempende enn GHB, puster de langsommere enn åtte ganger i minuttet, eller har man ingen erfaring med overdoser, skal man umiddelbart ringe 113.

 

GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

GHB finnes naturlig i menneskekroppen og brytes ned til karbondioksid og vann. Stoffet forskrives som sovemedisin til bruk hver natt i store doser uten tilsynelatende skadevirkninger. GBL tolereres også godt, men kan gi etseskader hvis det ikke tynnes ut. BD brytes først ned til gammabutyraldehyd, som trolig er giftig. Dette brytes imidlertid ned til GHB raskt nok ned til at det neppe gjør skade, og dyreforsøk finner ingen nevneverdig toksisitet. Rottestudier viser nevrotoksisk virkning av GHB ved gjentatt administrering av lave, men ikke høye doser. Ulovlig produsert GHB kan likevel inneholde skadelige mengder lut (kaustisk soda), og GBL og BD til industribruk vil kunne inneholde potensielt skadelige tilsetningsstoffer.

 

AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Avhengighet av GHB har likhetstrekk med avhengighet av alkohol og benzodiazepiner, men GHBs korte virketid gjør at det normalt må brukes flere ganger om dagen før fysisk avhengighet oppstår. GHB kan imidlertid være mer fristende å bruke ofte, da det foruten å virke kort gir både minimal bakrus og god søvn – dersom det doseres riktig. Abstinenssyndromet likner det man ser ved alkohol- og benzodiazepinavhengighet, og det er vanlig å oppleve symptomer som angst, søvnløshet, skjelving og irritabilitet i noen uker etter endt bruk. Avhengige brukere som ønsker å slutte, bør trappe ned gradvis over noen uker, ettersom brått avbrudd kan føre til psykose eller farlige epileptiske anfall.

 

KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Måteholden bruk av GHB later ikke til å være forbundet med psykiske helseproblemer. Bruk av GHB ved leggetid kan imidlertid gi søvnmangel over tid dersom man kun tar én dose, da en søvndose vanligvis går fra å ha sentraldempende og søvndyssende virkning til å få sentralstimulerende og oppkvikkende virkning etter 4-5 timer. Man vil gjerne føle seg mye mer uthvilt etter disse timene enn normalt ved tilsvarende søvnmengde, da GHB fremmer REM-søvn og dessuten gjør at man våkner sentralstimulert. Dette gjør at enkelte fristes til å bruke GHB for å klare seg med mindre søvn. Dersom man holder på slik over lengre tid, vil et søvnunderskudd likevel kunne bygge seg opp gradvis, og man kan da oppleve hukommelsesproblemer, depresjon og økt risiko for psykose. Dersom man velger å bruke GHB til søvn, bør man derfor dosere to ganger per natt, slik medisinske brukere gjør.

UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

På grunn av den høye risikoen for å sovne eller falle i midlertidig koma, medfører bruk av GHB en betydelig fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep, ran eller andre former for utnyttelse. I kaldt vær eller i forbindelse med bading er det også risiko for å fryse ihjel eller drukne. Man bør ikke bruke GHB på utrygge steder eller med personer man ikke er trygg på, og man bør alltid ha noen til å passe på i tilfelle overdose. 

GHB hemmer impulskontrollen og kan føre til grenseoverskridende atferd, spesielt i kombinasjon med andre rusmidler. Særlig sentralstimulerende kan motvirke den søvndyssende effekten og forsterke den oppkvikkende effekten, slik at man fortsatt er våken og i stand til å gjøre ting når man har tatt for mye GHB. Mange opplever imidlertid at GHB gir en mer klartenkt rus enn alkohol eller benzodiazepiner, og personer påvirket av GHB kan være svært til stede mentalt selv om de sjangler eller holder på å sovne.

GHB påvirker motorikk og koordinasjon kraftig i høyere doser, og selv moderat påvirkede individer kan bli merkbart ustø. Dette gir økt risiko for ulykker i situasjoner hvor kroppskontroll og balanse er avgjørende, som sykling eller ferdsel i ulendt terreng.

INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

Kombinasjon av GHB med alkohol, opioider eller benzodiazepiner gir betydelig økt risiko for overdose og pustestans. Det gir i tillegg økt risiko for oppkast i bevisstløs tilstand. Kombinasjon med andre sentraldempende, som z-hypnotika eller gabapentinoider, er også svært risikabelt. Er det mistanke om at en bevisstløs person har fått i seg både GHB og et annet sentraldempende stoff, skal man ringe 113 umiddelbart.

Kombinasjon med sentralstimulerende stoffer gjør at man merker mindre av GHBs sentraldempende virkning – i hvert fall frem til den sentralstimulerende virkningen avtar og den sentraldempende virkningen av GHB plutselig merkes for fullt. Risikoen for overdose er høyest ved bruk av kortvarige sentralstimulerende, som for eksempel kokain eller enkelte katinoner, samt når GHB inntas på “nedturen” (slutten) av den sentralstimulerende rusen. 

For å se hvilke lovlige legemidler som potensielt kan interagere med GHB, kan du sjekke Felleskatalogen. GBL og BD kan interagere ulikt GHB med visse stoffer, da de brytes ned til GHB av enzymer som ikke er involvert i å bryte ned GHB.


 

4. Dosering og inntaksmåte

GHB fås vanligvis som en flytende løsning. Enkelte forhandlere selger også GHB-salt i pulverform for lettere transport, men dette har dårlig holdbarhet hvis ikke det oppbevares vakumpakket, og blir derfor vanligvis blandet ut av kjøper. En rusdose vil typisk være fra 0,5 til 2,5 g rent salt avhengig av kroppsvekt, individuell toleranse og ønsket virkning. Hva slags saltforbindelse man har, gjør også en forskjell; natriumsalt er det vanligste og mest potente, men kaliumsalt forekommer også. En sterk GHB-løsning kan inneholde mer enn 1 g GHB-salt per ml, men løsninger sterkere enn 0,7 g per ml er tyktflytende. (GBL kan imidlertid være sterkere enn dette uten å være tyktflytende.)

Når GHB fås i en flytende løsning med ukjent blandingsforhold, vil brukeren måtte prøve seg forsiktig frem med små mengder for å finne sin ideelle startdose. Man bør da ikke ta mer enn 2 ml første gangen, og man bør vente minst to timer før man eventuelt prøver en høyere dose. Dosen bør økes gradvis, da små økninger kan gjøre stor forskjell. Når man har funnet sin ideelle startdose, bør man vente minst en hel time fra man merker virkning til man eventuelt tar mer. Neste dose bør ikke være mer enn halvparten av startdosen, siden cirka halvparten av GHB-en fortsatt vil være i blodet fra forrige dose. (Man kan likevel føle seg ganske edru, siden lave doser GHB virker mer sentralstimulerende enn sentraldempende. Denne effekten lurer mange til å redosere med mer enn de burde.) En tredje dose bør også være halvparten av startdosen, og tas først en hel time etter at man merker virkning av andre dose.

GBL (gammabutyrolakton) og BD (1,4-butandiol) er stoffer som brytes ned til GHB i kroppen. Disse selges enten som GHB eller som alternativ til GHB. Begge stoffer er løsemidler som kan skade hud og slimhinner i ren form, og de må tynnes ut før de kan inntas. Merk at GBL og BD har ulik styrkegrad: 1 ml ren GBL tilsvarer ca. 1,7 g GHB, mens 1 ml ren BD tilsvarer ca. 1 g GHB. I praksis har dette lite å si, da man som oftest ikke vet sikkert hverken hvor sterk løsningen er eller hvilket stoff man har fått. GBL er svært utbredt på markedet siden det også brukes i fremstilling av GHB, mens BD er ganske lite utbredt. GBL og BD kan identifiseres ved at de smaker løsemiddel-/alkoholaktig, mens GHB smaker salt. (Kaliumsaltet av GHB har en lakrisaktig bismak som natriumsaltet ikke har.) Mens GBL virker cirka dobbelt så fort som GHB, med full virkning etter så lite som 10 minutter, virker BD cirka dobbelt så langsomt som GHB, med full virkning etter halvannen time eller mer.

GHB inntas vanligvis i en uttynnet løsning som igjen blandes ut i drikke. Noen brukere inntar også ren GBL i store gelatinkapsler. Dette kan være en enkel måte å dosere på, men man bør da passe på å svelge kapslene med nok drikke, siden ren GBL kan irritere magen. GHB, GBL og BD er alle tyngre enn vann, og man bør derfor alltid riste flasken før man måler opp en dose. Ingen av stoffene bør drikkes uutblandet, da GBL og BD i ren form er skadelige for slimhinnene, og ulovlig produsert GHB kan inneholde spor av lut (kaustisk soda) fra fremstillingsprosessen.

 

5. Virkning og rusopplevelse

GHB har i likhet med alkohol og benzodiazepiner sin hovedvirkning på GABA-reseptorene i hjernen, som er ansvarlige for stoffets sentraldempende effekt. Mens alkohol virker ved både GABA A- og GABA B-reseptorene, og benzodiazepiner i hovedsak virker ved GABA A-reseptorene, virker GHB i hovedsak ved GABA B-reseptorene. GHB virker i tillegg ved GHB-reseptorene, som gir en sentralstimulerende effekt ved å frigjøre dopamin i hjernen. Siden GHB lettere binder seg til GHB-reseptorene enn til GABA-reseptorene, er stoffet mer sentralstimulerende i lave doser og mer sentraldempende i høye doser.

Det er ikke uvanlig å føle eufori og kroppslig velbehag av GHB, hvilket har gitt stoffet tilnavnet "liquid ecstasy". Rusen er likevel nærmere alkohol enn MDMA i opplevelse, selv om mange brukere opplever å være mer klartenkt under påvirkning av GHB enn ved tilsvarende alkoholpåvirkning. GHB reduserer i likhet med alkohol angst og hemninger, og enkelte kan bli ukritiske og impulsive, eventuelt utagerende. Mange opplever at GHB er et sosialt rusmiddel som gir økt følelse av kjærlighet til andre, og stoffet er populært å bruke til sex.

 

Bivirkninger

GHB påvirker motorikken sterkt, og mange opplever kraftigere fysisk enn psykisk påvirkning. Sjangling og ustø gange er ikke uvanlig ved inntak av større doser. Den lille marginen mellom rusgivende og søvndyssende dose gjør også at man lett kan bli trøtt og sovne fra festen etter å ha dosert for mye eller for tidlig etter forrige dose. GHB kan forårsake forbigående kvalme, mageknip og fordøyelsesbesvær hos noen brukere.

GHB gir normalt ingen ubehagelig bakrus, men man blir gjerne svært våken når rusen gir seg. Dette skyldes at GHB har både sentraldempende og sentralstimulerende effekter som varierer med dosens størrelse, og det er den sentralstimulerende effekten som blir dominerende etter hvert som virkningen avtar. Denne effekten kan være forstyrrende for nattesøvnen hvis man tar GHB sent om kvelden, og er årsaken til at GHB som sovemiddel må tas stoffet to ganger hver natt. Enkelte brukere opplever bivirkninger som munntørrhet og tørre øyne dagen etter bruk av GHB, eller ved bruk av GHB som sovemiddel over tid. Noen opplever også ufrivillig vannlating ved bruk av GHB i søvndyssende doser.


6. Mer informasjon


 
Fant du det du lette etter?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.