Alcohol.png

ALKOHOL

Alkohol (etanol/etylalkohol) er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år. Det er det mest brukte rusmiddelet i verden og det eneste sterkt bevissthetsendrende rusmiddelet som er lovlig i de fleste land. Lave doser alkohol gjør vanligvis brukeren oppstemt og lystig, og har både en angstdempende og en sentralstimulerende effekt. Høyere doser alkohol virker mer sentraldempende og kan gjøre brukeren sløv og søvnig.

 
 

 
 
THC.png

CANNABIS

Cannabis (cannabis sativa) er en plante med flere tusen års historie som rus- og legemiddel. Den inneholder en rekke virkestoffer, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de viktigste for rusvirkningen. Cannabisrusen innebærer normalt en følelse av glede, tilfredshet og avslapping, men ulike cannabisvarianter kan gi vidt forskjellig virkning – fra søvndyssende og angstdempende til stimulerende og psykedelisk. Cannabis gir ofte økt apetitt, og sanseinntrykk som smak, farge og lyd kan forsterkes. 

 

 
 
 
MDMA.png

MDMA

MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), virkestoffet i ecstasy, er et sentralstimulerende stoff som opprinnelig ble brukt i samtaleterapi på 70- og 80-tallet. Det ble forbudt i USA i 1985 på grunn av økende utbredelse som rusmiddel, men er i dag under utprøving til bruk i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). MDMA gjør vanligvis brukeren glad, rolig, empatisk, åpen og pratsom. Høye doser kan gi mer psykedeliske og hallusinogene effekter. 

 
 

 
 
 
LSD.png

LSD

LSD (lysergsyredietylamid) er et lengevirkende og svært kraftig psykedelisk stoff som gir forsterkede følelser, sansebedrag, frie tankeassosiasjoner og økt våkenhet. Stoffets effekter ble oppdaget i 1943, og LSD ble brukt som legemiddel innen psykiatrien fra 1947 til 1966, da det ble forbudt i USA på grunn av utbredelsen som rusmiddel blant hippier og andre motkulturelle.

 
 

 
 
 
GHB.png

GHB

GHB (gammahydroksybutyrat) er en naturlig forekommende fettsyre som har vært brukt som rusmiddel siden 1980-tallet. Stoffet fås på resept som sovemiddel under merkenavnet Xyrem, og brukes også i behandling av alkoholavhengige under merkenavnet Alcover. GHB gir en kortvarig rus som kan minne om alkohol, med sentralstimulerende virkning i lave doser og sentraldempende virkning i høyere doser. Svært høye doser medfører dyp, narkoseliknende søvn som varer i noen timer.

 
 

 
 
 
kokain.png

KOKAIN

Kokain (bensoylmetylekgonin) er et sentralstimulerende rusmiddel utvunnet fra bladene av kokaplanten, som historisk er blitt brukt av innfødte i Andesregionen til å lindre høydesyke og andre plager. På siste halvdel av 1800-tallet ble kokain isolert til bruk som lokalbedøvelsesmiddel, og var i en periode en populær tilsetning i vin og leskedrikker, blant annet Coca-Cola. Kokain gir normalt økt energi, velvære og selvtillit, og fører ofte til gjentatt dosering grunnet sin korte varighet.


 
 
psilocin.png

FLEINSOPP

Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak. De vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata), som vokser vilt, og cubafleinsopp (psilocybe cubensis), som dyrkes innendørs. Fleinsopp har vært brukt til religiøse og spirituelle formål i ulike kulturer over hele kloden. Rusen varer typisk i 4-6 timer, og har likhetstrekk med både LSD og DMT i virkning. Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring.


 
 
 
amphetamine2.png

AMFETAMIN

Amfetamin (alfa-metylfenetylamin) er et lengevirkende sentralstimulerende stoff som er blitt brukt medisinsk siden 1930-tallet. I dag brukes amfetamin hovedsakelig i behandling av ADHD, og forskrives i Norge i form av dekstroamfetamin, lisdeksamfetamin og racemisk amfetamin. Lave doser amfetamin gjør brukeren rolig og konsentrert og gir økt utholdenhet og arbeidskapasitet. Ved bruk i høyere doser er det vanlig å oppleve eufori, økt energi og kroppslig uro.

 

 
 
Ketamine.png

KETAMINE

Ketamin er et ikke-narkotikaklassifisert legemiddel som brukes på sykehus i hele verden til narkose og smertelindring. Det brukes også i behandling av depresjon og er under utprøving til bruk i behandling av rusavhengighet og posttraumatisk stresslidelse. Ketamin skiller seg sammen med lystgass fra andre narkosemidler ved at det virker dissosiativt. Dette innebærer en opplevelse av økt avstand til kropp og virkelighet fremfor en narkotisk (søvndyssende) effekt.

 
 
 
 
opiod - morphine.png

OPIODER

Opiater er en betegnelse for stoffer som finnes i opiumsvalmuen, som morfin og kodein. De tilhører den større stoffgruppen opioider, som også inkluderer diacetylmorfin (heroin), oksykodon, metadon, buprenorfin, fentanyl, tramadol, planten kratom og andre stoffer som virker på opioidreseptorene i hjernen. De fleste opioider har en smerte- og angstdempende virkning med kvalme og forstoppelse som vanlige bivirkninger. De kan også gi sløvhet og eufori i høye doser. Opioider har vært brukt i årtusener til rus og smertelindring og er i dag fortsatt de viktigste legemidlene i smertebehandling. Utenom tramadol og kratom, regnes de vanligste rusgivende opioidene som narkotika.